Litauen leietaker hos Russland
Det er sjefen for Girenai grenseområde, Kostas Kezenis,
som viser oss rundt i området. I Vitytis får vi konstatert at
situasjonen med to gårdene med til sammen tre familier har det som før.
Det lille området utgjør 3 hektar, og blir litauisk når Dumaen i
Russland ratifiserer avtalen med Litauen. Litauen må gi fra et
tilsvarende stykke land langs med Nemunas lengre vest.
Det ble i 1997 enighet om at Litauen skal
bygsle den sørøstlige delen av innsjøen fra Russland for minimum 49
år. Den nordlige delen der Litauen har fått et trekantet område, blir
litauisk territorium.
Denne avtalen skal inngås et år etter at
grensefastsettingsavtalen har trådt i funksjon.
Grunnen til Russlands sendrektighet er at
man etter litauisk EU-medlemskap ønsker å beholde visumfriheten for
Kaliningrad-russere som reiser til Litauen. Alle er vel nå i realiteten
innforstått at dette blir det ikke noe av.
Kostas Kezenis tør
ikke ha noen formening om når det kan komme til å skje. Han mener Moskva
fremdeles er fullstendig uforutsigbar. Men han har ikke noe å utsette på
sine russiske kolleger langs grensen.
Stort sett har vi et problemfritt
samarbeid. Mye av arbeidet vårt går ut på å passe på at fiskere ikke
kommer over i nabolandets farvann, forteller han.
Fra like ved Vitytis by og sørover går
administrasjonsgrensen i dag langs bredden av vannet. Likevel tillater
russerne at fiskere og badere oppholder seg inntil 200 meter fra bredden.
Grensen er hemmelig!
Under arbeidet med denne artikkelen får vi opplyst fra det litauiske
utenriksministeriet at de nøyaktige opplysningene om hvor statsgrensen
går ikke er tilgjengelig i henhold til Lov om statshemmeligheter!
Ettersom vi ikke er litauiske statsborgere kan vi ikke en gang få se
grensekartet.
Alt tyder at dette er nok et eksempel på
at Litauen har overtatt sovjetisk skikk og bruk. De sovjetiske borgerne
måtte ikke vite hvor grensen var slik at de lettere kunne rømme ut av
landet. Vi får dog håpe at russerne vet hvor grensen mot Litauen er, for
snart blir den en del av EUs østgrense, selv om det her er Litauen som er
på den siden. Grensesjefen venter nå på bygging av moderne vakttårn og
utstyr.
En ca. 300-600 meters bred og vel 100 km.
sone langs med polskegrensen er fremdeles bak et 2,5 meter høyt
piggtrådgjerde. Dette er en del av Sovjetunionens ytre «fangemur» som
skulle hindre borgerne å rømme landet. Nå virker det som man har
beholdt gjerdet ettersom det likevel er der! Samtidig bidrar det til
mindre trafikk av asylsøkere og andre innvandrere til Vest-Europa.
Etter at vi kommer inn i grensesonen ser
vi fort at sperregjerdet i dag er nærmest falleferdig. De følsomme
sensorkablene som registrerte bevegelser i gjerdet er flere steder kuttet
i stykker. Opprenskningen vil imidlertid ikke bli helt rimelig!