Vistytis II
Back ]

 

Up
Mer om Vištytis

I forrige utgave av Litauen-Nytt skrev vi om den litauiske familien Mackevicius som i 1990 plutselig fikk en grensebom mellom huset sitt og Litauen. Fremdeles er det ikke så mye fremgang i situasjonen, men Litauen-Nytt har sammen med Grensevakttjenesten sett nærmere på den Litauens grense mot Kaliningrad i det sørvestre hjørnet av landet.

Av Jan S. Krogh
Litauen-Nytt

Det viser seg fort når vi kjører langs med grensen i Grensevakttjenestens jeep at grensen ikke er demarkert, bare oppgått. Fremdeles, 12 år etter selvstendigheten, gjelder den gamle «fylkesgrensen» mellom Kaliningrad oblast og Litauens Sovjetiske Sovjetrepublikk! Den er også trolig helt identisk med grensen mellom Øst-Preussen og Tsarens Russland frem som gjaldt frem til 1920.

Langs denne grensen maktet Russland vel 70 år senere det kunststykke å flytte seg over på den andre siden av grensen!



Litauerne får i minst 49 år lov å bade og fiske i russisk vann.
Litauen leietaker hos Russland
Det er sjefen for Girenai grenseområde, Kostas Ke
zenis, som viser oss rundt i området. I Vištytis får vi konstatert at situasjonen med to gårdene med til sammen tre familier har det som før. Det lille området utgjør 3 hektar, og blir litauisk når Dumaen i Russland ratifiserer avtalen med Litauen. Litauen må gi fra et tilsvarende stykke land langs med Nemunas lengre vest.

Det ble i 1997 enighet om at Litauen skal bygsle den sørøstlige delen av innsjøen fra Russland for minimum 49 år. Den nordlige delen der Litauen har fått et trekantet område, blir litauisk territorium.

Denne avtalen skal inngås et år etter at grensefastsettingsavtalen har trådt i funksjon.

Grunnen til Russlands sendrektighet er at man etter litauisk EU-medlemskap ønsker å beholde visumfriheten for Kaliningrad-russere som reiser til Litauen. Alle er vel nå i realiteten innforstått at dette blir det ikke noe av.

Kostas Kezenis tør ikke ha noen formening om når det kan komme til å skje. Han mener Moskva fremdeles er fullstendig uforutsigbar. Men han har ikke noe å utsette på sine russiske kolleger langs grensen.

– Stort sett har vi et problemfritt samarbeid. Mye av arbeidet vårt går ut på å passe på at fiskere ikke kommer over i nabolandets farvann, forteller han.

Fra like ved Vištytis by og sørover går administrasjonsgrensen i dag langs bredden av vannet. Likevel tillater russerne at fiskere og badere oppholder seg inntil 200 meter fra bredden.

Grensen er hemmelig!
Under arbeidet med denne artikkelen får vi opplyst fra det litauiske utenriksministeriet at de nøyaktige opplysningene om hvor statsgrensen går ikke er tilgjengelig i henhold til Lov om statshemmeligheter! Ettersom vi ikke er litauiske statsborgere kan vi ikke en gang få se grensekartet.

Alt tyder at dette er nok et eksempel på at Litauen har overtatt sovjetisk skikk og bruk. De sovjetiske borgerne måtte ikke vite hvor grensen var slik at de lettere kunne rømme ut av landet. Vi får dog håpe at russerne vet hvor grensen mot Litauen er, for snart blir den en del av EUs østgrense, selv om det her er Litauen som er på den siden. Grensesjefen venter nå på bygging av moderne vakttårn og utstyr.

En ca. 300-600 meters bred og vel 100 km. sone langs med polskegrensen er fremdeles bak et 2,5 meter høyt piggtrådgjerde. Dette er en del av Sovjetunionens ytre «fangemur» som skulle hindre borgerne å rømme landet. Nå virker det som man har beholdt gjerdet ettersom det likevel er der! Samtidig bidrar det til mindre trafikk av asylsøkere og andre innvandrere til Vest-Europa.

Etter at vi kommer inn i grensesonen ser vi fort at sperregjerdet i dag er nærmest falleferdig. De følsomme sensorkablene som registrerte bevegelser i gjerdet er flere steder kuttet i stykker. Opprenskningen vil imidlertid ikke bli helt rimelig!

Denne artikkelen ble trykket i Litauen-Nytt nr. 1/2-2002.

Denne siden var sist oppdatert den 06.03.11 .